Pennsylvania<3

dette er Pennsylvania...

hun var fôrponnien min i ca. 2 1/5 år..idag, når jeg skiftet personlig bildet på msn, gikk det opp for meg hvor mye jeg egentlig savner henne.hun ble solgt 30.november 2006, eller hun ble ikke solgt da, det var da hun ble hentet fra Store Berg.da hadde jeg hatt henne i nesten 3 år tror jeg..sent på vinteren 2004 tror jeg at jeg begynte å ri henne..er ikke sikker..iallefall.. det begynner jo å bli en stund siden hun dro nå og jeg har ikke besøkt henne eller sett henne annet enn på bilder siden 28. november 2006. det er en god stund siden det. jeg syntes iallefall at hun fortjener en plass her i bloggen min.

jeg husker jeg skulle bli med Bettina opp i stallen for å se og prøve hennes nye fôrponni Petra. Jeg var så spent!det var engang på vinteren noen uker før jeg fikk penny på fôr tror jeg.iallefall.når vi var kommet hjem fra tur stod det en dame i boksen til penny og møkket ut.hun spurte meg om jeg hadde lyst til å få en ponni på fôr. jeg var overlykkelig.den dagen husker jeg veeldig godt!jeg fikk prøve henne bare noen dager senere.etter det red jeg henne både 1 og 2 dager i uka.

det er sååå mange gode minner fra tiden med penny, men også en del *kremt* morsomme minner/dårlige minner. som for eksempel den første dagen jeg skulle ri henne barbak. hehe. jeg og bettina følte oss veldig flinke etter og ha farta litt rundt på banen, så vi tenkte at nå tar vi av salen og rir ned til vannet for å kjøle de ned litt. vi satt oss forbøyde opp på ryggen, uten sal.. alt gikk fint helt til vi var ferdige med å vasse litt i vannet.eierne til petra og penny. ingvild og pernille, pleide nemøig og hadet litt gøy i en bakke akkurat der vi skulle ri nå. vel, for å si det sånn, det gikk ikke så bra. det endte meg at penny kastet meg av og forårsaket et veeldig vondt hale ben i minst 1 måned! uffameg.. det er veldig morsomt når man ser tilbake på det sånn.

det er ikke så lett å beskrive penny. hun er den mest irriterende ponnien uten å mene det! hehe.. det høres sikkert veeldig rart ut.. men hun er verdens skjønneste ponni også.

hun har disse "anfallene". hun har vært veddeløpshest (løpe om kapp med andre hester, -mota vet nemlig ikke så mye om hester så her må man forklare nøye-, de løper veldig fort!) så, penny har dette "løpeinstinktet". vel det sier vel ganske mye. med engang hun nærmer seg en bakke er det liksom som hun bare drar ned en rullgardin bak pannen sin og bare nekter all annen kommunikasjo med noe annet enn seg selv og tanken på å løpe. jeg pleier bare å si at nå har hun dratt ned rullgardina igjen.hun har nesten løpt ned en barnevogn, oppå panseret til en bil +++. helt gæærn.. hehe:) men det er det som også er så utrolig sjkønt ved henne. sin egen liten ting som egentlig ikke krever mye. bare styr henne unna ting som kan skade henne og prøv og hold deg på hesten. mer enn det trengs det ikke før det snart går over igjen og hun puster og peser. for dette tullet krever mye mer krefter enn hvis hun bare hadde travet helt vanlig eller gallopert helt vanlig.

i boksen er hun en ganske annen ponni. man ser henne for det meste med ørene bakover, altså sur og gretten..:P hehe.. men det er mest på vinteren (ikke spør meg hvorfor). men hun har sine tider hvor hun kan være veeldig kosete, som og sovne på skulderen min helt til jeg knekker sammen av overbelasting, eller og sovne med mulen lent inntil brystet mitt mens jeg stryker fingrene over neseryggen hennes.

jeg deltok bare på 1 stevne med henne. da kom jeg på 3. av 4. plass. men de som kom før meg er utrolig flinke da så jeg kunne ikke forvente noe bedre..:) det var et dressurstevne forresten.

jeg kunne skrevet såå mye mer om henne, men det er jo grenser for hva folk gidder å lese;) så nå står hun et sted på Skedsmo, det eneste jeg vet er at det ikke er på Wærhaug. :) hehe. snakk om å være informert liksom.. hehe.

natta